TAP av kjære er en universell opplevelse. Men tenk om du aldri trengte å ta farvel? At du kunne gjenskape dem digitalt for å snakke og få vite hvordan de har det.
Kim Kardashian fikk i gave av sin daværende mann, Kanye West, til 40-årsdagen, et hologram av hennes avdøde far, Robert Kardashian. Det virtuelle gjensynet skal ha ført til både vantro og glede hos bursdagsbarnet. Å se en savnet, avdød kjær igjen, kan gi trøst til de etterlatte.
Men hva er egentlig effekten på vår psykiske helse å gjenopplive døde som avatarer? Er kunstig intelligens (KI)-spøkelser til hjelp eller hinder i sorgprosessen?
Som psykoterapeut som forsker på hvordan KI kan brukes i terapi, er jeg fascinert av spøkelsesroboter. Samtidig er jeg bekymret for de potensielle effektene på de som sørger.
Å gjenopplive døde som avatarer kan forverre sorgprosessen ved å skape forvirring, stress, depresjon, paranoia og i enkelte tilfeller psykose.
Ny teknologi lar oss lage avanserte chatbots som ChatGPT, som kan føre menneskelignende samtaler. Med «deep fake»-teknologi kan programvare lage interaktive, virtuelle representasjoner av avdøde ved å bruke bilder, e-poster og videoer.
Kan dette hjelpe eller skade?
Digitale spøkelser kan gi trøst ved å gjenopprette kontakt med tapte personer. De kan gi mulighet til å si ting eller stille spørsmål man aldri fikk sjansen til.
Men den slående likheten kan ha negative effekter. Forskning tyder på at «dødsroboter» kun bør brukes midlertidig under sorg, for å unngå usunn avhengighet.
KI-spøkelser kan forstyrre sorgprosessen. Sorg tar tid og har mange stadier. Nylig etterlatte tenker ofte på den døde, husker gamle minner og drømmer kanskje mer intenst.
Sigmund Freud påpekte potensielle problemer ved negativitet rundt dødsfall. Ambivalente følelser for den avdøde kan føre til skyldfølelse. Dødsfall under grusomme omstendigheter kan gjøre sorg vanskeligere.
Freud kalte dette «melankoli», men det kan også være «komplisert sorg». I ekstreme tilfeller kan man hallusinere og tro den døde er levende. KI-spøkelser kan forverre slike tilstander.
Det er også risiko for at spøkelsesroboter sier skadelige ting eller gir dårlige råd. Chatbots som ChatGPT kritiseres for å gi feilinformasjon.
Tenk om teknologien «gikk berserk» og sa inappropriate ting, som da en Bing-chatbot i 2023 prøvde å få en journalist til å forlate kona.
I et mer ekstremt scenario kan spøkelsesroboten oppfordre til selvmord eller vold. Dette høres ut som en skrekkfilm, men er kanskje ikke så usannsynlig.
I Storbritannia ble det i 2023 foreslått lover for å hindre opplæring av KI som oppfordrer til vold. Dette kom etter et drapsforsøk på dronningen, der gjerningsmannen ble påvirket av sin «emosjonelle og seksuelle» chatrobot-kjæreste.
Utviklerne av ChatGPT innrømmer at programvaren kan lage feil. Hvem vet hvordan teknologien vil tolke tekster, e-poster og videoer? Uansett hvor langt dette går, trengs tilsyn og menneskelig kontroll.
Å glemme er sunt Denne teknologien sier mye om vår digitale kultur med uendelige muligheter. Data kan lagres for alltid, og ingenting blir slettet. Glemsel er viktig i sunn sorg, men for å glemme, må man finne nye måter å minnes avdøde på.