En ny studie fra et team ved University of Pittsburgh har oppdaget blodmarkører som kan avsløre en persons biologiske alder. Dette kan hjelpe med å behandle ulike helseproblemer som kan oppstå når kroppen vår blir eldre.
Vi har vår faktiske alder – antall år vi har levd – og så har vi biologisk alder, som enkelt forklart er slitasjen på celler og organer. Å kjenne denne biologiske alderen kan hjelpe med å regne ut sykdom risiko, skreddersy behandlinger og hjelpe oss å bedre forstå de forskjellige hastighetene kroppene våre brytes ned på.
«Tenk deg to personer på 65 år,» sier Aditi Gurkar, geriater ved University of Pittsburgh. «En sykler til jobb og går på ski i helgene, og den andre kan ikke gå opp en trapp.»
«De har samme kronologiske alder, men veldig forskjellig biologisk alder. Hvorfor eldes disse to personene forskjellig?»
For å hjelpe med å besvare dette spørsmålet, rekrutterte forskerne 196 eldre voksne, delt inn i to grupper: en av frivillige på 75 år eller eldre som ble utpekt som friske eldre, og en av frivillige på 65-75 år som ble klassifisert som raske eldre.
De friske eldre var i stand til å gå opp en trapp eller gå i 15 minutter uten å hvile, mens de raske eldre måtte ta pauser under hver aktivitet. Forskjellen ga studieteamet muligheten til å se på forskjeller mellom gruppene på molekylnivå.
Forskerne så spesielt etter forskjellige metabolitter; små molekyler etterlatt av biologiske prosesser i kroppen. De kan brukes som bevis for hvilke prosesser som skjer, og hvor godt de fungerer.
Totalt 25 metabolitter ble identifisert som viste signifikante forskjeller mellom de friske eldre og de raske eldre. Denne gruppen av molekyler har fått navnet Healthy Aging Metabolic (HAM) Index. Teamet identifiserte også tre metabolitter som syntes å være spesielt viktige for å drive biologisk aldring.
«Vi valgte å se på metabolitter fordi de er dynamiske,» sier Gurkar. «De endres i sanntid for å gjenspeile vår aktuelle helse og hvordan vi føler oss, og vi har muligheten til å påvirke dem gjennom livsstil, kosthold og miljø.»
I tester på en egen gruppe viste HAM-indeksen seg å være 68 prosent nøyaktig for å beregne biologisk alder. Med mer forskning kan det være mulig å utvikle en blodprøve for rask og enkel vurdering av biologisk alder.
Den testen kunne da kjøres på mennesker i yngre alder, når endringer i molekylære prosesser er lettere å endre: for eksempel hos en person i 30-årene som får vite at deres biologiske alder er mye høyere enn den burde være.
«Den personen kunne da tenke på å endre aspekter ved livsstilen sin tidlig – enten det er å forbedre søvn, kosthold eller treningsregime – forhåpentligvis for å reversere den biologiske alderen,» sier Gurkar.
Forskningen er publisert i Aging Cell.