En ny studie utført av internasjonale forskere har undersøkt mulighetene for å drive slangeroppdrett i kommersiell skala, og sammenlignet miljøpåvirkningen med konvensjonelt dyrehold.
Slanger vokser raskt, selv under fasteperioder, og gir mye kjøtt sammenlignet med maten de spiser (kylling og gnagere). De kan også mates med proteinavfall fra annen kjøttproduksjon.
Forskerne undersøkte to pythonarter – reticulert pytonslange og blodpytonslange – som ble oppdrettet på gårder i Thailand og Vietnam i 12 måneder før de ble avlivet på humanitært vis.
Resultatene viste at fôringsratioen for slanger (mengde fôr sammenlignet med kjøttproduksjon) var 1,2, sammenlignet med 1,5 for laks, 2,8 for fjærkre, 6,0 for svin og 10,0 for storfe. Slanger kan klare seg uten mat i flere måneder uten å miste mye kroppsmasse, noe som gjør dem ideelle for oppdrett i områder med ustabile mat- og vannressurser.
Studien understreker potensialet til slanger som en pålitelig og miljøvennlig matkilde, men det er utfordringer knyttet til arbeidsmengden med fôring og oppskalering av oppdrett.
Forskerne erkjenner at det kan ta tid før slanger blir vanlig kost, og at smaken på kjøttet ikke er undersøkt i studien.
Studien er publisert i Scientific Reports.